![no](data:image/svg+xml,<svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"/>){kind=small}
«A living hope for oppressed Norway:The succsessful raid on Svolvær»
En illustrasjon fra dsskriftet «The Illustrated London News: 15.mars 1941. Tegningen beskriver godt hvilken stemning som rådet i Svolvær den 4.mars 1941. Fotobearbeiding:Bengt-Arne Sundsord
Kitty bodde og arbeidet i Svolvær da det meget kjente «Lofotraidet» fant sted den 4.mars 1941. En styrke bestående av 500 britiske kommandosoldater, 50 ingeniørsoldater og 52 norske soldater stormet i land under angrepet som ble gi kodenavnet Operasjon Claymore.
Forfatter og journalist Cato Guhnfeldt skriver om Lofotraidet i en artikkel som er publisert i Aftenpostens nettutgave den 3.mars 2016: “E medlem i den norske styrken het Martin Linge, og styrken var forløperen til det som skulle bli bedre kjent som Kompani Linge. Tyskerne ble så fullstendig tatt på sengen at ikke ett skudd ble løsnet på land. De fikk ikke tid til å organisere seg. I stedet ble britene møtt av begeistrede nordmenn som strømmet ut av sine hus. Med lynets hurtighet skred ingeniørsoldatene til verket. Innen klokken 13 var jobben gjort. Elleve bedrifter og et kraftverk var sprengt og sildeoljetanker med 3,6 millioner liter ødelagt – eller oljen ble helt på sjøen. Fra sildoljen utvant tyskerne glyserol som ble brukt l eksplosiver.”
Guhnfeldt skriver videre: “I tillegg kom 314 nordmenn som nå så en sjanse til å få skyss bort fra okkupasjons åk og isteden komme seg l frie Storbritannia. Blant dem var mange norske ungdommer som meldte seg l tjeneste i de norske og allierte styrkene.”
Én av disse var altså saltdalsjenta Kitty Brenne. Da Kitty kom l England engasjerte hun seg i frihetskampen og meldte seg frivillig og endte etter hvert opp som sersjant. Vi er usikre på hva hennes oppgaver var, men et minne om hennes tid i det britiske forsvaret henger på plass på Saltdal bygdetun. En ryggsekk med påskriften; Sgt. Brenne.
Kitty og André Senecque
Hjemme i Saltdal hadde imidlerd Kittys foreldre Bernhardine (Dina) og Håkon fått litt trøbbel med tyskerne som var svært oppta med å etterprøve Kittys reise l England. Men etter hvert roet situasjonen seg ned og paret fikk være i fred. Men de ble pålagt å oppbevare to unge damer på en hybel i andre etasje i huset sitt. Disse to hadde et noe løssluppent forhold til noen tyske soldater, noe som medførte at det til tider var stor trafikk og mye støy fra loftsrommet.
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe; All støyen og festingen, kombinert med dårlig lydisolering, førte til at Håkon kunne lytte ubemerket til radiosendinger fra London på radioen som han hadde gjemt i kjelleren. Det var nok kjent blant enkelte i Saltdal at Håkon gjorde dette, for det var en del folk som oppsøkte ham for å «spørre nytt», som de sa.
Kitty som populær gjest i et hageselskap i London etter krigen.
Håkon var svært opptatt av krigens utvikling og fulgte godt med. Han hadde jo sikre kilder i radiosendingene fra London og uttrykte mot slutten av krigen at tyskernes kapitulasjon var i anmarsj. Men Håkon skulle ikke få oppleve freden.
Den 4.januar, tidlig på nattmorgenen, var Håkon på vei hjem fra bakeriet på Vensmoen. Langs veien støtte han på en tysk kolonne med kjøretøy og han ble påkjørt og drept av én av lastebilene i kolonnen. I ettertid ble det snakket om at sjåføren var alkoholpåvirket, men hva hadde vel det å sitt i en okkupasjonssituasjon.
Bernhard ble 54 år gammel og e erlot seg nå en kone, en datter i England og en sønn på 15 år.
Denne sønnen var altså Harald. Da tyskerne skulle gi beskjed om ulykken til den lille familien ble unge Harald med ut for å se hva som hadde skjedd. Man kan bare tenke seg hvilket traume det var for Harald og se sin far ligge omkommet ved lastebilen.
Det sies at Harald etter dette aldri snakket om ulykken og om farens død.
Kitty I Versailles parken høsten 1965
Den 20. mars 1961 deltok Kitty som gjest i TV-programmet «Dette er ditt liv» på engelske BBC. Mannen som skulle hedres med overraskende gjester var skuespilleren og filmprodusenten kaptein Anthony Kimmins. Han kjempet i den britiske marinen både under første og andre verdenskrig.
I programmet fortalte hun om sine erfaringer og minner fra «Lofotraidet» i 1941. En må gå ut fra at Kimmins var involvert på de alliertes side under «Lofotraidet».
Etter krigen arbeidet Kitty i ambassadene i London, Paris og Genève. Hun ble etter hvert gift med en kollega som het André Seneque. Hennes ektemann var av fransk/britisk herkomst og de to bodde resten av sine liv i London. Kitty døde i 1995 etter å ha levd noen år som enke.
Foto: BBC television service 20.03.61- «This is your life” Captain Anthony Kimmins. Eamonn Andrews listens as Mrs. Senecque (Kitty Brenne) tells Captain Kimmins of her experience in the Lofoten Islands. BBC, broadcasting house, London.